|
|
 |
| |
|
|
 |
| |
|
|
NOESK tur til verdensarvbyen Røros
16.-18. September 2011 |
|
|
 |
Noesk børstet støvet av gamle tradisjoner og
inviterte helga 16.-18. september til høsttur på
Røros.
Vårt fantastiske vertskap på turen var
Lewis (Twinklestar's Lewis Boogie) Milla Krogstad
og Dagfinn Støylen, Lewis har vært så snill og sende
oss sine betraktninger fra helgen.
Trykk på bildene for større versjon. |
|
|
 |
Tenk , - i helga har jeg vært på hyttetur med moderen, 3 brora, 1 søster, 1 kjærest, ei grasiøs dame som heter Flourish og en ballgutt som heter Cruiser. KJÆMPESTAS!
Hvem kunne drømme om at dette skulle bli ei megahelg… Jeg forsto ingenting da den ene etter den andre dukket opp på fredagskvelden. Drømte jeg, eller? Først kom broder Arthur med Flourish og Cruiser. De hadde med seg sjåfør Morten og kartleser June.
Ikke lenge etter kom Daisy og Midas med eget vogntog. Siden de hadde ekstra plass hadde Egil og Berit også fått lov til å bli med på tur.
Og like etter dukket moder Molly og min eplekjekke broder Jebbe opp. Ann Elisabeth, Birger og Mikael kunne ikke være igjen alene på Byneset når Molly og Jebbe skulle på hyttetur, kan du skjønne, så de ble like godt med på fjelltur.
Men hvor ble det av Joy? Jeg hadde hørt at hun også skulle komme. Vi hadde møtt hverandre tidligere i år i Søgne.
Nyyyyyyydelig dame forresten. Hadde Grete tatt feil vei, kanskje kjørt forbi Røros? Puh! Endelig, der kom de, sent om kve zlden etter en strabasiøs tur.
Det var ikke helt enkelt å gå til ro fredagskvelden etter å ha fått så mye besøk, men vi ble lovet at vi skulle få oppleve masse i morgen hvis vi lovet å være stille hele natten. Så da så.
Lørdag morgen når jeg skulle ut og tisse før frokost, stod allerede moderen og Jebbe og ventet utenfor! Og da var det full fart hele dagen til sent på kveld. Jeg tror vi fikk oss en liten cowboy før middag, men denne dagen var nok ny pers i å være våken, i alle fall for meg.
Jeg og "storfamilien" hadde spurt Lars (ordentli´Rørosguide) om han ville være med på tur i Bergstaden når vi kom der i september. Klart han ville det. Han fortalte oss såååååååå mye om Bergstaden og Circumferensen at jeg nesten kan gå opp i Kvitt eller Dobbelt – tror jeg. Forresten det var en ting Lars lovet oss - et besøk på kattekolonien, men dit kom vi aldri.
Derrimot tok vi oss en tur på kafe. I bakgården til Thomasgården smakte nystekte vafler, banankake med is og krem.
Vi fikk utforsket mange portrom og bakgårder, merket opp både her og der.
Tålmodig ventet vi når de tobeinte "skulle bare" innom en butikk såvidt… Det var mange folk som ville hilse på oss, og et par av oss måtte til og med bruke stemmen litt for å skremme bort en bråkjekk Rottweiler som prøvde seg på damene våre. Borte ble han, og det fort!
Etter flere timer på by´n satte vi kursen tilbake til hytta. Daisy og Midas hadde annonsert kaffe og kaker før timen med "triks" utenfor hytta. Ganske interessant det også, skal jeg si deg! Flourish viste oss hva hun kunne få June til å gjøre, og til og med slik at June trodde at det var hun som bestemte… Moder Molly kan forresten å rulle rundt på ryggen, og vi ungdommene skal nok også trene inn noen "moves" til neste gang vi møtes, tenker jeg.
Etter at det begynte å bli mørkt, var vi ganske slitne og tok det litt med ro, spiste litt og sovnet etter hvert.
Arthur & Co måtte dra hjem lørdag kveld, da June skulle dømme på en utstilling søndag morgen, tror jeg.
Søndag lekte vi først litt rundt hytta, og så gikk vi en tur innover fjellet i en liten times tid. Så ble det litt "styr" med støvsuging og risting av tepper, og plutselig begynte folkene å pakke inn i bilene og koble på campingvognene.
Først reiste Joy, så Daisy og Midas, og til slutt moder Molly og Jebbe. Jeg ble igjen et par timer til, jeg måtte bl.a. merke opp skikkelig rundt hytta, slik at ingen skal være i tvil om hvem som bor her. Røros og hytta synes jeg forresten er helt super. Der får jeg lov til å gå uten halsbånd, og der ligger jeg på furubordet MITT, - ute! Seks timer i bilen er litt langt, men vi har noen Statoil-stasjoner på veien som skal merkes opp, så det går greit. Og så blir de tobeinte litt mindre stressa når vi kommer på hytta, av en eller annen grunn, og det er jo ok det også.
Denne gangen var det ekstra trivelig på hytta for da fikk jeg besøk. Det kan jeg tenke meg å prøve igjen! Lewis
|
|
 |
|
 |
|
|
 |
|
 |
 |
|
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
|
|
