En av de minst beskrevne trekk ved OES, selv om det er ett av dem det snakkes mest om på utstillinger, er pelsen og dens utvikling. Med dette mener jeg de forskjellige stadiene av utvikling fra valp og opp til fullvoksen alder. Hvem som helst førstegangs utstiller vil kunne se at pelsen til valper, unghunder og voksen hunder er meget forskjellige fra hverandre i farge, størrelse og struktur.
Dette, fordi en OES-pels går gjennom en hel rekke forandringer som er helt uunngåelige. Nevnte førstegangs utstiller vil også oppdage at en bestemt hunds pels det ene året ser veldig tufsete ut, og at den neste år kommer tilbake i full pels, som ser helt super ut.
Av egen erfaring vil jeg si at de fleste OES-pelser går gjennom fem bestemte faser. Men som i hele dyreverden, går det heller ikke her an sette faste og bestemte regler. Ikke alle OES-er utvikler seg likt. Alt jeg kan si er at ifølge egen erfaring går sannsynligvis majoriteten gjennom følgende stadier:
1. Valpepelsen
Ved fødselen er pelsen kort, Kroppen er sort (med unntak av et fåtall som er født grå). Hode, ben, bryst og nakke er hovedsakelig hvite. Pelsen dekker nesten ikke huden slik at dag-gamle valper ser nesten rosa ut. Ettersom valpen vokser, vokser også pelsen. Ved 6 måneders alder er hodet dekket med en flyfly, hvit pels, slik at du bør bruke en spenne for å holde luggen oppe, slik at valpen kan se. Den sorte pelsen har vokst et par tommer og kjennes myk og dunbløt.
2. Første pelsskifte
Ved 6 måneders alder (slingringsmonn et par måneder til begge sider) vil valpen begynne å skifte til den pels den vi ha fra ett til toårsalder. Den nye pelsen begynner å vokse og lysner i farge til grått. Første tegn til skifte begynner gjerne på hasene og langs ryggraden, Ettersom den myke sorte pelsen vokser ut, vil en ny lysere og hardere pels komme. Etter en måned eller to i dette skiftet, vil pelsen over store deler av kroppen være grå i bunnen med sorte tupper. Dette er et tegn på at pelsskiftet er i gang. Et skifte som kan vare over flere måneder. Mange hunder er ferdige med dette skiftet ved 12 måneders alder, noen litt tidligere og noen litt senere. Noen få er faktisk fremdeles kullsorte ved 12 måneders alder.
3. Åringspelsen
Den nye pelsen som de fleste har ved 12 måneders alder, vil jeg kalle “åringspelsen”, da den hos de fleste hundene varer i fra hunden har fylt ett år til den fyller to. Den er vanligvis sølvfarget og har hos mange en ganske hard struktur. Fra 12 måneder og videre vil åringspelsen bare vokse og vokse. Ved 15 måneders og opptil 18 måneder er mange av hundene helt nydelige i full pels.
Imidlertid, jeg kan fastslå en ting - denne pelsen er ikke den endelige. For gjennomsnittshunden har pelsen ved 18 måneders alder begynt å bli forringet i kvaliteten. Den blir veldig lys i fargen, noen OES-er ser faktisk helt hvite ut i denne alderen. Denne lye fargen kan også få en anstrøk av brunt og flere hunder kan i denne alderen se lysebrune ut. Pelsen kjennes også myk og den fyker i vinden. Du kan til og med se utstillere som tuperer pelsen på hunden i et forgjeves forsøk på å overvinne en naturlig pelsutvikling.
4. Andre pelsskifte
Det er omtrent fra denne alderen at den voksne pelsen vil begynne å komme. Der viser seg først over skuldrene, langs ryggraden og på bakbena. Du vil kunne få på kritikken fra dommeren at hunden er i “ In between coats” og dette er helt korrekt. Åringspelsen dør og den voksne pelsen begynner å vokse. Hunden har bokstavelig talt 2 pelser av helt forskjellig farge og kvalitet. Den nye pelsen er kort og den gamle pelsem er lang. I denne alderen vil den en gang så stolte hunden se fullstendig møllspist ut og en skygge av sitt tidligere jeg.
Dette skiftet av pels kan vare så lenge som ett år, ja enda lenger. Dette siste stadiet av pelsutvikling kan forårsake stor bestyrtelse hos enkelte ivrige utstillere. Flere eiere hilser dette andre pelsskiftet med skrekk. Jeg forsår ikke denne reaksjonen. Et hvert tegn på at hunden blir voksen skulle da være velkomment.
Hos noen hunder er pelsskiftet så enorm at eieren begrenser utstillingene i denne perioden. En ting er i hvert fall sikkert, tiden er inne til å ta en beslutning. Hvis du forsøker å beholde den lange lyse og myke pelsen ved å ta ut svært lite ved børsting, vil du forsinke den nye pelsen i vekst. Men dersom du forsøker å fremme den nye veksten ved kraftig utbørsting av den gamle pelsen, vil du få en hund med kort pels i løpet av kort tid. Jeg tror at mange utstillere feilaktig tar vare på “åringspelsen”. Det er ikke bryet verdt og vil ikke hjelpe deg i utstillingsringen i fremtiden. Forsøk å fremme den kommende pelsen ved regelmessig utbørsting av den gamle.
(Naturbust m/nylonbørste anbefales) Viktigst av alt, vær tålmodig. En lang stund ser det ut som om pelsen bare blir verre i denne alderen. Men omsider har den voksne pelsen kommet gjennom for fullt, og når den er kommer så langt, vokser den veldig raskt.
5. Den voksne pelsen
Den nye pelsen som hunden bærer i voksen alder, hos noen allerede ved 2 ½ års alder, er mye mørkere enn den døende “åringspelsen”. Hvis de første hårene som kommer i den voksne pelsen er sorte, er det ingen grunn til panikk, De følgende hår som kommer tenderer til å bli lysere i fargen. Denne pelsen er også ev en hardere struktur. Legg merke til, min erfaring er at en hund som har myk “åringspels” også vil få en voksen pels av myk kvalitet. Det samme gjelder for brune pelser. De siste partier av kroppen hvor den voksne pelsen kommer, (den nye vil ikke vokse jevnt ut over hele dyret) vil være på flankene og på forsiden av bakbena. Med litt hell vil din OES ha fått sin endelige voksne pels i 3-årsalderen. Denne vil ha en hardere struktur enn de to foregående og muligens litt mørkere i fargen.
I følge min erfaring har den en tendens til å lysne litt ettersom hunden blir eldre (i 4-5 års alder).
For øvrig, en sak er hvordan pelsen vokser ut på hunden din. En helt annen sak er hvordan du holder den i orden. Og før du spør, hvis den voksne pelsen er brun fra røttene, ja da har du fått deg et virkelig problem.
Til sist har en voksen hunds pels gått igjennom 5 stadier (flesteparten).
Noen hunder mangler muligens et eller to stadier, men de fleste følger gjerne det beskrevne mønsteret.
